Nå starter siste etappe mot OL-medalje

​SIKTER MOT MEDALJE: Sportssjef Rigo de Nijs har tro på norsk medalje i OL, og nå skjerpes jobben med å nå målet. [Foto: Morten Jensen]

Morten Jensen
11.12.2018
Flere effektive treningsdager på vannet og mesterskap-coaching er blant virkemidlene som skal gi norske medaljer i OL i 2020. For en norsk OL-medalje har sportssjef Rigo de Nijs tro på.

Norwegian Sailing Team – det norske landslaget i seiling – hadde fremgang i 2018. Helene Næss og Marie Rønningen ble europamestre i 49er FX og Hermann Tomasgaard ledet verdenscupfinalen i Marseilles i Frankrike, men ble snytt for seieren med en hårsbredd i medal race. Dessuten sikret det norske laget fire OL-billetter; i Laser, Laser Radial, 49er FX og RS:X-brett for herrer i World Sailings VM i Århus i Danmark.

– Ja. det ble en veldig positiv og interessant sesong, til tross for at vi hadde et dårlig utgangspunkt med svært begrenset økonomi og ditto ressurser, sier Rigo de Nijs.

Flere effektive treningsdager

Han mener at en av årsakene til fremgangen er flere effektive treningsdager på vannet.

– Vi har økt gjennomsnittsmengden for alle seilerne fra ca. 135 til 165 dager i året. Men i 2019 skal vi opp i 210 dager, og da vil vi være på det nivået mange av våre øvrige konkurrenter har innehatt i flere år allerede. Jeg mener det er en nøkkelfaktor for å kunne lykkes, så jeg har utfordret både seilerne og trenerne til å øke antall dager og ikke minst også øke kvaliteten på treningen.

Noen vil måtte øke treningen mye, for andre er det snakk om mindre justeringer.

– Hvor mye økning det blir, vil være individuelt for hver og en av seilerne på landslaget, sier Rigo.

Mesterskap-coaching

Sammen med Olympiatoppens Carl-Axel Hageskog har man også igangsatt et prosjekt med mesterskap-coaching. Det dreier seg om å få seilerne til å fungere best mulig som et lag og om å prestere på topp når det virkelig gjelder; i mesterskapene. Dette har både psykologiske og praktiske sider som er viktige å ta hensyn til og å ha med seg.

Rigo de Nijs var egentlig litt skeptisk til den den norske idrettskulturen, som i stor grad går ut på dele kunnskap og erfaring, da han kom til Norge. Etter å ha lært den norske modellen og Olympiatoppen å kjenne,har han derimot snudd helt om og er blitt en svoren tilhenger av delingskulturen.

– Ja, jeg oppdaget hvilken positiv effekt denne kulturen har, innrømmer han.

Nå er han opptatt av hvordan seilerne skal fungere som et lag ved å bo sammen under mesterskap og på trening.

Medalje er målet

I 2019 blir siktet mot OL i Enoshima i Japan fininnstilt ytterligere. Målet er klart:

– Vi skal være representert i fem klasser, ta en medalje og ha to eller tre plasser blant de fem beste, sier Rigo de Nijs.

Forutsetningene for å nå det første målet er nesten i boks. Norge har allerede sikret seg billetter i fire klasser. Nå gjenstår det å kapre seg OL-plass i en klasse til, og de største forhåpningene i så måte er knyttet til Anders Pedersen i Finnjolle. Han har allerede vist ved flere anledninger at han er kapabel til det.

Hele målet ved OL-satsingen er å ta en medalje i OL, og den norske sportssjefen av nederlandsk opprinnelse har virkelig tro på det.

– Oh yeah, for sure!

Han forteller at noe av det første han gjorde da han kom til Norge som nyansatt sportssjef, var å reise til Miami for å møte seilerne.

– Det var i januar 2017, vinteren etter OL i Rio. Der hadde de norske seilerne hatt en minnerik opplevelse, men uten å oppnå toppresultater. At de stilte til start i Miami, tolket jeg som at de hadde et ønske om å forbedre seg til neste OL. Så det var der vi startet. Jeg spurte dem hva målet var, og jo, det var å ta medaljer. OK, sa jeg, la oss da regne oss bakover i tid for å finne ut hva som må til av trening og prestasjoner for å klare det. Hvor skal vi være i 2017, i 2018, i 2019? Det ble til det løpet vi har fulgt og fortsatt følger. Jeg var nok litt tøff med dem til å begynne med da jeg skisserte hva som må til.

Sier Rigo med en mild latter.

Et nytt landslag

For 2019 er målet for hver av seilerne å klare to topp 10-plasseringer i EM, VM eller verdenscup-regattaer.

– Det er et minimum for å være gode nok for å seile i OL. Innen topp 10 må de være om de skal være i stand til å spille en rolle i kampen om OL-medaljene i 2020, mener Rigo.

En topp 12-plassering i løpet av sesongen er i tynneste laget, mener han, selv om det kanskje vil være innenfor det formelle OL-kravet.

– Men det uttalte målet vårt er jo medalje, og vårt uttagningssystem vil hovedsakelig være designet for de av seilerne som vil kunne være kapable til å klare det, understreker han.

Det norske landslaget for 2019 er, ifølge Rigo de Nijs, i ferd med å bli formet. Hvem som vil bli tatt ut til å bekle de ulike plassene, vil bli kunngjort like før jul.

Utfordrere, trenere og treningssamarbeid

Under landslaget vil det bli uttatt et utfordrerlandslag, og under der igjen vil det være en gruppe unge seilere som først og fremst har OL i 2024 i Frankrike som mål. Prosjektet Road to Paris, som det kalles, er allerede igangsatt, og Peer Moberg har fått oppgaven å følge og utvikle denne gruppen.

Anton Garotte vil fortsette å følge landslagets Laser-seilere, mens Thomas Guttormsen er 49er-seilernes trener. Tidligere trener, sportssjef og generalsekretær, Espen Guttormsen, skal følge Anders Pedersen, mens tidligere landslagstrener Lars Løennechen vil bli trukket inn etter behov. Det samme gjelder muligens en nederlandsk trenerkollega til Rigo.

De norske seilerne har også et internasjonalt samarbeid. Laser-seilerne samarbeider med landslaget til Finland og Canada. Laser Radial – i praksis Line Flem Høst – trener mye sammen med danskene. I Finnjolle har man et samarbeide med Sveits, mens Helene Næss og Marie Rønningen har et treningssamarbeid med New Zealand og Brasil. I Nacra 17 har de norske seilerne vendt blikket mot Belgia.

Den første oppgaven de norske seilerne skal gi seg i kast med i 2019, blir verdenscupen i Miami 27. januar til 3. februar.