Klarte «OL-kravet» på to av to forsøk

​OL-KANDIDAT: Hermann Tomasgaard trengte kun to regattaer av to for å kunne kalle seg «offisiell OL-kandidat». [Foto: Morten Jensen]

Morten Jensen
22.04.2019
Hermann Tomasgaard er NSFs første «offisielle» OL-kandidat for Tokyo 2020. To medaljefinaler på rad har sørget for det.

​1. mars startet det sportssjef Rigo de Nijs har kalt «fase 2» i den norske OL-oppkjøringen og OL-uttagningen. I denne fasen, som varer frem til våren i 2020, må de som gjerne vil være aktuelle kandidater til OL, virkelig vise at de er det. Og måten å dokumentere det på, har Rigo de Nijs definert til å være minst to plasseringer blant de 10 beste i to store, og på forhånd definerte, regattaer eller mesterskap.

Ved å ha nådd medaljefinalen i Laser Standard både på Mallorca og nå under verdenscupen i Genova og tatt to 4. plasser, er Hermann Tomasgaard fra KNS igjennom det første nåløyet på veien mot OL. Nå kan han erklære seg som OL-kandidat. Resultatene hans viser også at seileren fra Drøbak for øyeblikket trer frem som en av Norges fremste medaljekandidater i det kommende OL-et – uansett idrettsgren.

Imponerende formstigning

Line Flem Høst fra KNS sørget for sin første aksje i begrepet «OL-kandidat» ved å nå medaljefinalen i Genova. Der var hun en hårsbredd fra å komme på pallen. Hun havnet á poeng med bronsevinneren, men ble skjøvet ut av pallen fordi hun ble slått av den sveitsiske seileren med like mange poeng i selve medalje-finalen.

Line har vist en formidabel formstigning. Under verdenscupen i Miami i januar ble hun nummer 23 av 70 deltagere. Nasjonsmessig var hun nummer 18. På Mallorca ble det nok en 23. plass, men da med nesten 50 flere seilere. Nasjonsmessig ble hun nummer 16 der. Og i Genova, under svært lette vindforhold hun normalt ikke trives aller best i – Line sier selv hun har sin styrke i mye vind – ble hun nummer 4. 

Det er en formkurve som peker imponerende oppover.

Ikke helt på høyden i Italia

På Mallorca plaserte både Finnjolle-seiler Anders Pedersen fra Drøbaksund og 49er FX-duoen Helene Næss/Marie Rønningen fra Tønsberg seg blant de 10 beste. Tønsberg-seilerne imponerte der med imponerende jevn seiling under svært ustabile og vanskelige forhold og endte på 4. plass. 

I Genova hadde laget ambisjoner om å være med å kjempe om en pall-plass, men i den lette vinden ble det ikke helt slik. Det startet så fint med en seier i første seilas, og senere også en 2. og en 6. plass, men det kom også resultater på 20-tallet som ble tellende i sammendraget. Sluttresultatet ble en 20. plass.

Flere av de øvrige lagene som normalt er i toppen av klassen, strevde under de usedvanlig lette forholdene i Genova, så resultatet i Italia vil forhåpentlig fremtre i parentes når sesongen skrider frem. Allerede under EM i England i mai vil Tønsberg-seilerne få sjansen til å vise at resultatet i Italia var et blaff.

Anders Pedersen deltok ikke i Genova.

Fire med OL i sikte

Etter seilasene på Mallorca, EM i RS:X og verdenscupen i Genova er situasjonen med hensyn til «OL-kravet» denne:

  • 2 topp 10-plasseringer (2 x 4. plass) og 100% OL-kandidat: Hermann Tomasgaard, KNS (Laser Standard)
  • 1 topp 10-plassering (4. plass) og 50% OL-kandidat: Line Flem Høst. KNS (Laser Radial)
  • 1 topp 10-plassering (4. plass) og 50% OL-kandidat: Helene Næss/Marie Rønningen, Tønsberg (49er FX)
  • 1 topp 10-plassering (10. plass) og 50% OL-kandidat: Anders Pedersen, Drøbaksund (Finnjolle)

Når det gjelder Finnjolle, har Norge ennå ikke kvalifisert seg som nasjon til en OL-plass. Det må Anders sørge for under klassens VM i Australia i desember, der fire nasjonsplasser skal deles ut. Ialt skal Finnjolle-klassen telle 19 seilere i OL. På Mallorca ble Anders Pedersen nasjonsmessig nummer åtte, og blant de syv nasjonene han hadde foran seg, var fire OL-kvalifiserte. Det betyr at om Mallorca-regattaen hadde vært VM, ville Anders kapret en OL-plass for Norge. De fire øvrige OL-kvalifiserte nasjonene hadde han bak seg.

I mai venter EM i Hellas. Der kan Anders stadfeste sitt OL-kandidatur.

Ikke helt der oppe

Brettseileren Sebastian Wang-Hansen fra KNS sørget for at Norge fikk en nasjonsplass i RS:X i OL under World Sailings VM i 2018, men med hensyn til det norske OL-kravet, har Sebastian ennå et stykke vei å gå. Han mangler ennå litt på å være «helt der oppe».

Med 35. plass i RS:X-EM på Mallorca, var han nasjonsmessig kun nummer 34. Det viser hvor tøft det er å hevde seg i denne klassen. Alle rundt Sebastian håper og tror at det vil løsne for ham. Sebastian betegnes som en av de aller best trente i RS:X-klassen.

Et stykke igjen

Ett norsk lag i 49er-klassen og to i Nacra 17-klassen kjemper om å få både Norge som nasjon og seg selv som seilere inn i OL-bildet.

Tvillingene Mads og Tomas Mathisen gjør stadig fremskritt i 49er-klassen, og både på Mallorca og i Genova beviste de at de har mye inne, men mangler stabilitet. I Genova innledet de med to 8. plasser og lå på en oppsiktsvekkende 6. plass etter første dag, men så røynet det litt på etter hvert. De gikk akkurat glipp av å få seile i gullfinalen – de var kun én plass unna – og de endte til slutt på 42. plass. Nasjonsmessig var de da nummer 22. 

I OL skal det seile 19 lag i 49er og 15 av nasjonene Mathisen-brødrene hadde foran seg i Genova, hadde ikke nasjonskvalifisert seg til OL. Under klassens VM på New Zealand i desember vil fire nye nasjoner få OL-plass – så nåløyet er trangt og veien frem nokså lang. Men mye kan skje i løpet av en hektisk sesong.

Brødrenes store mål denne sesongen er junior-VM i 49er på hjemmebane i Risør til sommeren.

Teknisk fremgang

Situasjonen er den samme for de to Nacra 17-lagene som for 49er-laget. Denne klassen skal telle 20 båter i OL, og i VM skal fem nye nasjoner få OL-plass. I Genova hadde de norske seilerne 12 ikke-kvalifiserte nasjoner foran seg, så de må heve seg et godt stykke fra dagens nivå for å kunne kjempe om de fem ledige plassene.

Mens Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen fra KNS har vært det beste norske laget til nå, ble rollene byttet om i Genova. Der var Tiril Bue (KNS) og Mathias Mollatt (Moss) best på 33. plass. Nicholas og Martine fulgte rett bak på 36. plass.

Begge lag rapporterer at de stadig gjør fremskritt i denne teknisk krevende klassen der det å kunne foile mesteparten av tiden i løpet av en seilas, er en nøkkelfaktor. Fartsforskjellen og avstanden blir stor mellom dem som mestrer kunsten å seile på «stylter» mesteparten av tiden og dem som faller ned oftere enn hva de bør.

Med stadige fremskritt vil avstanden frem til de beste bli kortet inn, og med to norske lag har de fordelen av å kunne pushe hverandre og lære av hverandre.